Lokale levende fellesskap

Om levende fellesskap 

Språk er viktig, hvordan vi ordlegger oss, og bokstaveligtalt ord-legger den andre, er med på å skape vår forståelse. Natur er et begrep som opprettholder dualistiske forståelser. Vi har behov for et nytt naturbegrep som inkluderer mennesket (Lønning, 2019). I begrepet natur har naturen har blitt fratatt sin intensjon og sitt sinn, og menneskene har blitt fratatt sin kobling til andre personer (Plumwood, 2002). Grammar of animacy handler om å gi natur sin intensjon tilbake gjennom språket (Wall Kimmerer, 2013). Levende fellesskap erstatter ordet natur i denne teksten, og hjelper meg å bedre forstå min egen tilhørighet og rolle som en del av noe større. Levende fellesskap er fellesskapet som vi alle fødes inn i, og som vi alle tilhører. Begrepet bygger på Capras (1996) forståelse av økologiske fellesskap (økosystem), hvor han har byttet ut det mekanistiske ordet «system» med det mer relasjonelle begrepet «fellesskap», og begreper levende system, som tilfører liv til

komplekse systemer (Gabel, 2015) Levende fellesskap er inspirert av Webers forståelse av natur som levende relasjoner (Weber, 2017), og henger sammen med visdommen til urfolk, hvor alle levende vesen tilhører levende systemer (Haslett-Marroquin, 2021). Mang og Haggard (2016) skriver om living communities. De viser til menneskeskapte organisasjoner, nettverk og samfunn som levende samfunn, og er en annen type levende fellesskap. Å bruke begrepet levende fellesskap aktivt er min måte å forankre teksten i en etikk som inkluderer alle levende vesen og systemene som vi alle er en del av, som Plumwood fremhever (2002), og omdanne mine egne dominerende og kolonialiserende krefter (Weber, 2020) til tilhørighet og kjærlighet hos det store levende fellesskapet.

Levende fellesskap refererer til store og små fellesskap som personer fødes vi inn i, og gir våre handlinger mening. Et fellesskap som også bærer individet, i omdanning og bevegelse. Hvor den andre er en fortsettelse av oss selv, et annet perspektiv, sin egen versjon av det samme fellesskapet. Fellesskapene er bygget på tilhørighet og kjærlighet, og utvider menneskets forståelse av andre arters erfaringer og opplevelse av å være i live og være sammen (Capra, 1996). Kjærlighet, beskriver biolog og filosof Andreas Weber (2017), som en livsgivende kraft, hvor individet er i en sammenvevd relasjon med den andre. Kjærlighet handler da om å ønske den andre et mangfold av livsprosesser og biologisk utfoldelse (Weber, 2017).

Vi er avkoblet vår tilhørighet i levende fellesskap og biomimicry ses som revolusjonerende. Å etterligne levende fellesskap (Capra, 1996; Haslett-Marroquin, 2021), ses som en spennende ide, i stedet for vår metode gjennom tusenvis av år. Men ideer stammer alltid fra noe levende, sier Weber (2017). Vi oppdager vår tilhørighet blant jordas fellesskap, vi er en biosivilisasjon av mange (Slijepcevic, 2023).